Tidsfordriv.

For at tiden på hotellet, som til vanlig brukes til snakk, kortspilling, data og slikt skulle gå litt fortere, bestemte jeg, Hilde og Tora oss for å være litt kreative.
En fyr som tusler rundt på stranda, og heter Nelson (en ekte strandjunkie) og lager smykker, fortale oss om en perlebutikk i nabolandsbyen som heter Sabaneza (eller noe i den duren).
Vi la ut på ekspedisjon en varm! dag i forrige uke. Da vi kome frem etter en ca. 20 minutters gua-gua tur var det selvfølgelig siesta. Så da benyttet vi sjansjen til å gå på litt sightseeing. Og til en søt kopp kaffe på den lokale kafeén. Da siestaen var omme, og perlebutikken tømt for en god del perler for en billig penge, bar det tilbake til Cabarete. Og vi satt ikke mindre enn ca 24 stykker i gua-guaen. En vanlig kassebil beregnet på 7 personer.
Så var det bare å sette i gang med smykkelaging. Har og funnet ut at hekling er ganske greit, så jeg kommer ikke til å fryse på ørene når jeg kommer tilbake til Norge.

Bildet tatt ut av vinduet på gua-gua i fart.

Hilde og et hus til salgs.

Noe annet enn Kroa.

Nelson.

Kidz i Callejon.

Tiden var kommet for å starte med frivillighetsarbeidet. Jeg er på en sportsgroup, hvor jeg sammen med 7 andre norske fra spansk og idrett, skal ha en time i uken med sportsaktiviteter for 30 barn i 9-10 årsalderen.

I dag var første dagen, og det var rart å skulle lede aktiviteter for barn som ikke er vant med å ha så mye som en ball. Og i tillegg når man ikke kan kommunisere med de i det hele tatt. Det gjør i allefall at jeg vil lære spansk litt mer:)

Livet i paradis.

The Wailers.

Vår kjære spansklærer Lars.

Skoleveien min.

Playa Cabarete.

Chillin´

De første dagene ble brukt til å bli kjent. Vi var på velkomstefest hos Papon, som senere lærte oss baseball. Gikk i fossefall, var på Playa Grande, en helt fantastisk fin strand som er slik man ser på postkort.

Hotellet og dets skapninger

Cheddar.

Hilde nyter utsikten fra verandaen.

Vår alles kjære Fred.

Utsikten fra solsenga på hotellet.

En blogg er en blogg

Kanskje greit for dere som ikke sitter på Facebook døgnet rundt å se hva som skjer på den Dominikanske Republikk og i Cabarete, hvor jeg forsatt skal tilbringe ca 76 dager til.