Togtur

Togtur. En hyggelig opplevelse i seg selv. Og siden jeg har fått det for meg at jeg har fått flyskrekk og derfor heller vil spare miljøet ved å ta tog, så er det jo bare å tøffe avgårde. Og man skulle kanskje tro at en togtur som regel går på skinner. Vel, ikke alltid. Jeg har også hørt rykter om at NSB til tider faktisk har et litt dårlig rykte.

Etter opplevelsen med den busespisende gutten ved siden av meg på flyet fra Hong Kong til London for noen uker siden, så tenkte jeg at verre medpassasjer kan man ikke få. Det var helt til jeg satt meg ned i vogn 446, sete 14 til Bergen. Innrøyket, gammel, skjelvende mann som absolutt skulle lese Aftenposten (det er god plass på toget altså, men det er grenser for hvor mye man får lest når man ikke kan strekke ut avisen i alle retninger). Og det tenkte han og. Dermed gikk han. (Det skal sies at det mitt skulende, stygge Marte-blikk nok hjalp litt på avgjørelsen hans.)

Observerte mannen i spisevognen senere da jeg kjøpte en overpriset vondt cappucino. Og der ble han jaggu sittende i 8 timer. ENDELIG LITT FLAKS.


TENKTE JEG.

Helt til vi kom til fjellet og et godstog foran oss hadde fått problemer. Kan vi ikke bare kjøre forbi da? Nei, dette er et tog. Så etter 50 min så fant konduktøren ut, at hei, vi bare dytter godstoget til neste stasjon. Så da kom vi oss videre.

Tipper mannen med hørselvern, singlet og tøfler som plutselig vandret forbi i vogn 446 ikke hadde noe med det å gjøre.


Og glad var jeg da jeg slapp den illeluktende gamle mannen. Trodde jeg. Helt til han setter seg ned på nabobordet på en café i Bergen. HVA ER SJANSEN? Jeg sendte han et stygt blikk til, og jaggu, han flytta seg til et annet bord.

7. av 7. semester i høyere utdanning

Har hengt to dager på det nye informatikkbygget på Blindern. En dag før de to så var jeg her, men da hang jeg ikke så mye. Klarte å låse meg inne i et rom da jeg skulle på do, siden alt er veldig fancy og man trenger nøkkelkort for å komme inn over alt. (Hadde ikke fått nøkkelkortet den dagen)
Apropos nøkkelkort så tenker jeg faktisk å lage hull i kortet og henge i en sånn keystring så jeg kan gå med det rundt halsen. Da kan jeg føle meg viktig.

Forrige semester var jeg en dårlig student og printet ikke ut så veldig mange papirer, derfor hadde jeg en fin printerkvote til overs. Den brukte jeg opp i går, sammen med den nye printerkvota. Og når den og var brukt opp så måtte jeg kjøpe en ny. På 250 sider eller noe. Den tipper jeg også snart er brukt opp, siden de to fagene jeg tar tilsammen sikkert har 400 sider eller mer med artikler på nett. OG NEI JEG HAR IKKE IPAD SÅ JEG LESER IKKE ARTIKLER PÅ NETT.

Dette med printerkvoter er kanskje ikke så veldig interessant å lese om, men det er interessant for meg å se, om ca 3 måneder, hvor mange av de arkene jeg har printet ut jeg kommer til å komme meg gjennom.

Kjøpte forresten 5 av 7 bøker på pensum i går. Trodde jeg. Helt til jeg kom hjem og fant ut at den ene boken jeg hadde kjøpt faktisk ikke er på pensum. Samma kan det være. Kommer ikke til å lese de uansett.

Og der var siste semester på en bachelorgrad i digitale medier i gang.

JEG ER EN FLINK STUDENT.

SYT

Hva gjør man i Oslo? Jeg har ingen jobb. Jeg har to fag å lese til. Det er bare januar, så jeg gidder ikke begynne med den lesinga enda. Jeg kjeder meg. Jeg har glemt hva man gjør i sitt eget selskap. Jeg trodde jeg skulle klare å slutte å henge så mye på Facebook da jeg kom hjem. Klarte det i en dag. 

Vinter er kjedelig. 

Jeg er lat.

Jeg vil tæne og surfe og ligge i en solseng og lese bøker. Jeg vil ha flere fregner. Jeg vil ha mer solbrilleskille. Jeg vil drikke rom på stranda. Jeg vil henge med morsomme folk. 

JEG VIL JEG VIL JEG VIL JEG VIL. 

men får det ikke til

Boracay og en kakkerlakk

Vi kom oss til Boracay til slutt. Det tok 33 timer fra Norge. Filippinene er et land hvor de liker systemer. Det er bare det at ikke alle systemene funker helt som de skal. Maatte feks kjope 3 forskjellige billetter for aa ta en baat over til Boracay. Oya hvor vi tilbragte 5 ish dager. Turiststed. Ikke aa fint vaer og for mye vind til kiting. Bodde paa et hostel med et toalett som ikke kunne flushe. Fant ut at det var det 10-liters botta ved siden av doen var til: Flushing av toalett. En dag gikk Ingrid inn paa nettet og sokte opp vaeret over hele landet og fant det stedet med best vaer. Og dit drio vi.

Fikk kjopt nye flybilletter og hadde en kjempehumpetur til Manila. Jeg trodde jeg skulle do. Fikk oss en taxi til en av de mange bussterminalene, siden alle busselskapene er private, er det en del av dem.

Var ganske interessant aa vente paa bussholdeplassen et par timer. Jeg har aldri hatt en saa stor fanclub av lav alder som i de to timene. Barna var sote helt til vi skulle paa bussen og de begynte aa tigge om penger.

Merkelig bustur til Bali Hai, resorten vi bor paa i naerheten av San Fernando i La Union. Bussen stoppet for ca hver halvtime for aa slippe av aa paa passasjerer og gateselgere. Kom frem til resorten etter 6 timer og trodde jeg hadde gaatt rett inn i en skrekkfilm fra 60-tallet. Creepy stemning og ekle gamle gubber her. Men de liker heldigvis ikke oss siden vi ikke er Filippinske.

MEN: Jeg har det fantastisk, og elsker varme og hoy luftfuktighet. Er ganske solbrent, men Elin er vaerre. I dag skal vi finne de beromte surferne og kanskje drikke litt ol.