tirsdag 1. februar 2011

Togretur

En reise går aldri bare en vei. Da er det nemlig ikke en reise, men kun en forflytning. (Gammelt ordtak)

Satt meg ned på toget, denne gangen i vogn 447 og på sete 14. Det var vindusplass og det er jo greit når man skal ta et tog som går om natten. Ergo man vil ligge inntil noe, ikke noen. Plutselig merker jeg at både mitt og setet ved siden av meg er på vei til å rotere rundt, altså som en karusell. Men jeg ville ikke være på tivoli, jeg ville være på tog. Så dermed brukte jeg alle musklene i hele kroppen min og snurret setene på plass til sin orginalposisjon. Det sa ka-dunk. Og fyren bak meg, som jeg antar hadde lekt med snurre-på-sete-pedalen, ble ganske paff.

(Ga forøvrig også han et stygt blikk, jmf. forrige innlegg.)

Først forsto jeg selvsagt ikke hvorfor det skal være mulig å snurre på setene på et NSB-tog. Men så forsto jeg, at om man er fire personer som reiser sammen, så må det jo være ufattelig mye hyggeligere å sitte face to face, enn på rad og rekke etter hverandre.

Så fikk jeg ikke sove på toget. Trodde jeg.

Helt til alle ble vekket, og konduktøren annonserte at nå var det 5 minutter til Oslo S. Så greit da, da har jeg jo akkurat tid til å ta på meg skoene mine. LOL. Så feil kan man ta. Etter 7,5 timer i sittende stilling får man ganske mye blod i beina, eller noe sånt, og da hovner beina opp. Jeg var sist av toget og gikk med åpne sko fra Oslo S til Majorstuen kl 07.39 mandag morgen. Var sikkert et fint syn.

Neste gang tar jeg på meg støttestrømper ass.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar