Bedre å få en kasse med mat, enn å leve et liv på ruccolasalat.

Som tidligere nevnt lønner det seg alltid med en tur opp i åsen. Ikke Holmenkoll-åzen, men den riktige åsen. Grefsenkollåsen.

Utenom å bli servert førsteklasses Farmor- evt. Mormor-mat, resulterer et besøk hos de eldre alltid med at man bærer med seg mer når man drar enn da man kom.

I dag intet unntak.

Jeg ramser opp, og bøyer meg takknemmelig i støvet som jeg oppdaget på gulvet da jeg tok push-ups i går (ja, jeg er støl og KJEMPEflink):

• Boks med mais
• Boks med ananans i ringer (Utgått på dato, men dog)
• Lapskaus på boks
• 1/2 liter solbersaft
• 1 1/2 liter Mozell (den eneste drikkbare)
• Pakke knekkebrød
• Solletti (ikke smart å åpne den uten andre tilstede)
• Pose med peanutter (tror det må bli tur-bensin)

For de av mine 65 forskjellige lesere de siste 7 dager (kilde: bloggurat) som ikke har skjønt gleden av å skrive lister, så sier jeg det nå: LISTER (og besteforeldre) ER REDNIGEN, da saldoen på kortet mitt er 94kr og det er ca 27 dager til neste stipend.




Ingen bilder av maten, da den allerede er plassert i kjøkkenskap tommere enn hjernen til kebab(!?)-Lene.

"Stærk, midium ællæ mill kompizz?"